Riss Landskap AS – landskapsarkitekter mnla

Solheim kyrkje ligger på Solheim, nesten innerst i Masfjorden, på nordsiden av fjorden.

Kirken ligger vakkert til på en liten høyde med kirkegården omkring, solrikt og med god utsikt over fjord og fjell. Kirken er en hvitmalt, klassisk trekirke fra slutten av 1800-tallet. Utenfor kirkegårdsmurene ligger kulturlandskapet med eng og beite, samt småskog i utmarken opp mot fjellet. Det er dyrket mark helt inn til kirkegårdsmurene og landskapet fremstår som åpent.

Utvidelsen av eksisterende kirkegård skal primært anlegges med gravfelt for kistegraver, dette fordrer en løsmasse-dybde på 2,0 meter og gode dreneringsforhold.

Oppbyggingen av utvidelsen bør tilpasse seg den eksisterende kirkegården i materialbruk. Det er derfor naturlig å velge natursteinsmurer som ytre avgrensing. Erfaring tilsier også at støttemurer av naturstein er billigere enn betongmurer. Eksisterende gjerde skal skiftes ut og erstattes med et hvitmalt stakitt-gjerde i tre, nye gjerder skal bygges på samme måte.

Det er behov for et nytt  bårehus som i tillegg har plass til redskaper, pauserom for graver og toalett for besøkende. I tilknytning til bårehus bør det være uteplass for lagring av jord og stein mm, spyleplass og komposteringsanlegg. Det er også ønskelig med et bedre organisert og utvidet parkeringsareal.

Den store utfordringen ved planlegging av kirkegård på deler av det aktuelle utvidelsesområdet er det sterke terrengfallet som gjør at de tekniske kravene presses til det ytterste. For å få en god utnyttelse av området er det nødvendig å ta opp høydeforskjellene med murer, hvis ikke går store deler av området bort i terrengskråninger. For å utnytte området godt og allikevel unngå for høye murer eller for mange bratte skråninger kan gravfeltene legges med maksimalt anbefalt stigning på 1:8 og gravplassen terrasseres.  Det bør allikevel være trinnløs adkomst til alle felt.

Kirkegården vil etter utvidelsen ligge godt i landskapet. Den myke linjeføringen på muren vil omslutte kirkegården på en harmonisk måte og understreke den allerede tydelige formen med kirken oppe på kollen.